![]() |
Arte de Valentin Rekunenko |
En dag
Tove Lie
Tiden er en slags feber.
En dag er den over
vi våkner forfrisket og seende. Ja, en feber,
en sykdom er tiden.
En dag ser vi ansikt til ansikt,
febertåkene vil vike,
ved tidens og tiders opphør finner vi klarhet.
En dag. Snart.
Um dia
O tempo é como uma febre.
Um dia acaba
acordamos revigorados e ativos. Sim, uma febre,
uma doença é o tempo.
Um dia nos veremos face a face,
A névoa da febre terá desparecido
com o passar do tempo
e no fim dos tempos encontraremos a luz.
Um dia. Em breve.
* * *
Himmelen ved havet
Stein Mehren (i boken Anrop fra en mørk stjerne)
Vi kjenner lysets hastighet
Det seendes egen hastighet, solen
går opp i hav, klipper, speildrømte
svever ut av et skapelses-indre
Kjenner vi mørkets hastighet
Skyggen som jager gjennom oss
idet solnedgangen kaster jorden
klodestups inn i natten
Tusen ganger tusen stjerner
dypere, står solen i et blendende
mørke. Dypere, lenger inn
i natten kommer vi ikke
Lenger inn i mørket
er fødsel od død det samme
mirakel. Bak hver stjerne som dør
begynner en ny stjerne å funkle
Céu à beira-mar
(do livro “Grito de uma estrela escura”- tradução livre)
Conhecemos a velocidade da luz
A rapidez do próprio vislumbre, o sol
levanta-se no mar, rompe, espelhado
emerge preguiçoso do âmago da criação.
Conhecemos a velocidade da escuridão
A sombra que se espraia entre nós
ao pôr-do-sol lança meteoritos
para dentro da noite
Mil vezes mil estrelas
mais profundas, o sol permanece em intenso
breu. Mais a fundo, mais ainda
noite adentro não alcançamos
Nas profundezas da escuridão
o nascer e o morrer são o mesmo
milagre. Atrás de cada estrela que morre
começa uma nova estrela a brilhar
* * *
Store spørsmål
Stein Mehren
De store spørsmål har ingen
løsninger, har ingen svar
Store spørsmål er ikke til
for at vi skal besvare dem
Men for at vi skal leve dem
De største gåtene forblir
gåter. Og det er som gåter
de lar oss forstå vår plass
i verden, idet de ubønnhørlig
setter oss på plass i oss selv
Grandes perguntas
As grandes perguntas não têm
soluções, não têm resposta
Grandes perguntas não são feitas
para serem respondidas
Mas para serem vividas
Os maiores mistérios continuam
sendo mistérios. E na condição de mistérios
permitem apreender nosso lugar
no mundo, posto que inevitavelmente
nos colocam em nossos devidos lugares
dentro de nós mesmos.
* * *
Dine ord gav meg en tanke
Marit Irene Jensen
Dine ord gav meg en tanke
mine tanker gav deg stri
min vin den gav deg glede
og det tror jeg at du mente.
Din hånd den gav meg varme
din munn den gav meg smil
det eneste vi manglet
var en hverdag fylt med tid.
Vi snakker ikke lenger
din varme og ditt smil…
Nu er det hele frosset
et minne lagt på is.
Den is kan ikke spises
din munn har ikke smil
din hånd har ingen varme
hvor ledes nu min sti.
mine tanker gav deg stri
min vin den gav deg glede
og det tror jeg at du mente.
Din hånd den gav meg varme
din munn den gav meg smil
det eneste vi manglet
var en hverdag fylt med tid.
Vi snakker ikke lenger
din varme og ditt smil…
Nu er det hele frosset
et minne lagt på is.
Den is kan ikke spises
din munn har ikke smil
din hånd har ingen varme
hvor ledes nu min sti.
Tuas palavras me puseram a pensar
Tuas palavras me puseram a pensar
meus pensamentos te aqueceram
meu néctar, este sim te deu prazer
e acredito mesmo que eras sincero.
Tua mão, esta me aquecia
tua boca me oferecia um sorriso
carecíamos somente
de uma vida com tempo.
Há muito não falamos
teu calor e teu sorriso...
estão agora congelados
uma lembrança gravada no gelo.
Este gelo não nutre
de tua boca não brota mais sorriso
tua mão não tem calor algum
para guiar agora o meu caminho.
* * *
Jeg og mine dikt
Stein Mehren
Mine beste dikt er blottet for selvopptatthet
Jeg forstår ikke hvordan jeg får det til
Denne blandingen av stillhet og utbrudd av
glede over å finne ord nesten som i blinde
Rundt meg står folk og ber om ytterligere tegn
De vil at verket skal være det de selv ikke er
Tilbyr meg roller som profet, kjendis og narr
Å, fristere, ta disse tilbud bort fra mitt liv
For jeg er en svak, grådig og selvopptatt mann
Jeg forstår ikke hvordan jeg får det til
Denne blandingen av stillhet og utbrudd av
glede over å finne ord nesten som i blinde
Rundt meg står folk og ber om ytterligere tegn
De vil at verket skal være det de selv ikke er
Tilbyr meg roller som profet, kjendis og narr
Å, fristere, ta disse tilbud bort fra mitt liv
For jeg er en svak, grådig og selvopptatt mann
Eu e meus poemas
Meus melhores poemas são desprovidos de egoísmo
Não sei como eu consigo isso
Essa mistura entre contenção e explosão
de alegria ao encontrar palavras quase às cegas
À minha volta as pessoas clamam por sinais mais evidentes
Elas desejam que a obra seja aquilo que elas mesmas não são
Atribuem a mim papel de profeta, celebridade e tolo
Oh, provocadores, levem essas ofertas para longe da minha vida
Porque eu sou um homem fraco, cobiçoso e egoísta
Não sei como eu consigo isso
Essa mistura entre contenção e explosão
de alegria ao encontrar palavras quase às cegas
À minha volta as pessoas clamam por sinais mais evidentes
Elas desejam que a obra seja aquilo que elas mesmas não são
Atribuem a mim papel de profeta, celebridade e tolo
Oh, provocadores, levem essas ofertas para longe da minha vida
Porque eu sou um homem fraco, cobiçoso e egoísta
______________
Ana Cristina de Aguiar Bernardes é doutora em Linguística pela Unicamp. Foi professora universitária, editora de Língua Portuguesa para didáticos (Grupo Positivo, e atualmente freela), publicou recentemente dois livros (um relato como ghostwriter - EXTREMOS - e um livro infanto-juvenil, na Coleção 8 Cantos do Mundo. Atualmente trabalha na tradução de um livro paradidático do norueguês para o português.